Rasestandard og litt historie

Navnet schäferhund stammer fra det tyske ordet schäfer, som betyr sauegjeter. Rasen oppsto etter kryssavl mellom det man trodde var ulike tyske fårehunder og collie, utført av rittmester Max Von Stephanitz på siste halvdel av 1800-tallet. Han ønsket å skape en dugelig brukshundrase, noe han må kunne sies å ha lykkes med. Moderne forskning med DNA har imidlertid vist at fårehunder ikke kan ha dominert avlsarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens nærmeste slektninger er beviselig molossere (Heidi G. Parker m.fl.[1], 2004). Schäferhundens nærmeste slektninger er raser som newfoundlandshund og fransk bulldog. Også bullmastiff, rottweiler og flere andre molossere er forholdsvis nære slektninger, mens fårehundslinjene er svært beskjedne (trolig collie og/eller en belgisk fårehundvariant som tervueren og/eller malinois). Stephanitz viste fram den nye hunderasen for første gang på Hannover-messen i 1892. Den 22. april 1899 presenterte så Stephanitz schäferhunden «Hektor Linksrhein», som da hadde fått gjort om navnet sitt til «Horand von Grafrath», ved en hundeutstulling i Karlsruhe. Samme dag dannet han og 13 andre entusiaster schäferhundklubben Verein für Deutsche Schäferhunde (SV). Den første rasestandarden ble presentert 20. september samme år, og den første hunden som ble stambokført i det nye stambokregistret var nettopp «Horand von Grafrath». Alt i 1901 ble den første schäferhunden godkjent som politihund i Tyskland. Registeret voks også hurtig. I 1903 var det blitt 575 medlemmer. I 1913 var antallet steget til 5 988 medlemmer. Siden ble schäferhunden, under ledelse av Verein für Deutsche Schäferhunde (SV), utviklet til den populære rasehunden vi nå kjenner. I dag er Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) verdens største raseklubb for en enkelt hunderase. Medlemstallet har passert 85 000 medlemmer. Den første schäferhunden i Norge kom trolig i 1910, importert fra Tyskland av overkonstabel Braaten. Dette var ei tispe med det klingende navnet Bella Zahne. Den første hannhunden skal ha kommet hit fra Danmark og het Fluks. Den ble politihund i Asker og siden parret med Bella Zahne. De danner således en genetisk grunnstamme for flere av dagens norskoppdrettede schäferhunder.

Utseende, anatomi og fysikk

Schäferhunden er en stor og ganske kraftig hund med en langstrakt skrånende kropp, der lendepartiet er klart lavere enn skulderhøyden. Hannene blir normalt 60-65 cm i skulderhøyde og veier 30-40 kg. Tispene blir ca. 5 cm lavere og veier ca. 22-32 kg. Pelsen har tette slette dekkhår og kraftig underull. Hodet er kileformet og tørt, verken for bredt, spisst eller grovt, med stående spisse ører. Halen er lang og buskete og skal bæres i en mykt bøyd kurve. Fargen er vanligvis sort (sadel) med rødbrune, brune, gulbrune og lysegrå sjatteringer, mot hvetefarget i bukregionen. Ensfarget sort og grå er også tillatt, men sistnevnte skal ha sort sadel og maske. Ubetydelige innslag av hvitt tillates. Underullen er gjerne lysegrå. Hodet skal ha sort maske.

Langhåret Schäferhund er godkjent som variant av rasen, men med underull. Den kan delta på både offisielle utstillinger i regi av NKK og også delta på spesialutstillinger i regi av Norsk Schäferhund Klub f.o.m 01.01.2012. 

Bruksområde

Schäferhunden er en meget allsidig brukshund, som i dag benyttes som alt fra lavine- og ettersøkshund, til politi- og militær tjenestehund med en rekke ulike oppgaver. Den er også en meget populær familiehund som egner seg bra til både trekking av pulk, agility, kløving og andre former for hundesport.

Hvit gjeterhund er en hvit schäferhund som er registrert av FCI som egen hunderase

For full rasestandar trykk på link : http://web2.nkk.no/fci-rasestandard-gruppe-1/schaferhund/